Berserk på verksted vinter 2008

Frank dro ned med båten i september 2007. Han klargjorde tømte båten for alt som tynget og måtte ut før arbeidet med reparasjon kunne begynne.
I november ble båten heist på land. Frank har tatt av alle kobberplatene og restaurert disse så de kan brukes igjen. Nå har han og Geir Røvik saumfart båten og funnet noen bord forut som bør skiftes. Frank har også gått i gang med å skifte ut en mengde skipsspiker med franske treskruer. Nå er tre bord i huden hogd ut og nye skal settes inn.
Bildene vise båten i januar 2008.

Den første turen

Den første turen hjem med Berserk

Slik så styrhuset ut da vi kjøpte båten:

Her ble all maten laget til 7 sultne personer

Det ble da tid til litt kortspill og kos

Her sovnet 5-åringen på dieseltønna

Vi opplevde maskinhavari, men klarte å reparere, 5 dager på Søvik mekaniske verksted.

Her pusses veivakselen -

Pass på! Her er det grundt!

Leika koste seg som en ekte skipshund.

Endelig ved Tollbodkaia i Drammen!

Turen "rundt" (altså da vi kjøpte båten i Lysøysundet og kjørte den til Drammen) brukte vi sytten døgn på. Dette var i juli 1981. Mannskapet var: Våre fire unger, forloveden til vår eldste og en lundehund.
Det ville bli ei tykk bok av å fortelle om alt vi opplevde: Det ble en tur som alle husker på sin måte. For oss ble turen en samlende opplevelse som vi ikke har noen vansker med å minnes. Maskinhavari ved Lepsørev fyr var nok det mest dramatiske med ankerfeste som røk. Vi fikk mange gode råd, trøst og hjelp under veis.
Alt etter en to tre timers seilas bestemte ungene og jeg at båten måtte hete "Berserk": Vi følte oss som noen berserker der vi dunket av gårde i Trondheimsleia. Alle fikk vi ganske snart blå kuler, småkutt, og ble fulle av sot og olje.
Ordet berserk kan deles i: Ber = bjørn / en som er så sterk som en bjørn, serk = grovt tøy. At Berserk er en bjørn i serk har vi mang en gang fått erfare.

Berserk i dag

Berserk i dag

Byssa, alt går på 220 volt strøm her
Godt å fyre i ovnen! Vi koser oss i salongen, sofaen kan slås ut til dobbeltkøye.

Her har mange sovet godt i kabyssa, alt det røde + speilet er det gamle fra 1913.
Styrhuset har mye utstyr, men her blir det forandringer

Alt av oppussing, større fornyelser ved båten har vi gjort etter ett prinsipp: Så lenge det var båtsesong skulle vi kunne bruke skuta. Alt av større arbeid er vinterarbeid. Fra påske til ut november er vår båtsesong. Båten er hytta og sjøen med holmer og skjær vår tomt.
Vi fulgte i grunnen Reidar L. sine råd: Fordekket med dekkspantene byttet vi første vinteren, laget salong av lasterommet og laget ny bysse. Vi satte inn en vedovn i salongen, fornyet alt elektrisk og monterte tre 12v dynamoer, samlet maksimalkapasitet 290 amp. Vinteren etter: Ny skansekledning forut, noe senere nytt styrhus.
Master, bommer og segl nytt i 1986.
Vinteren 1994/95 tok vi båten "i hus" ved Røed båtbyggeri og byttet mye spant og hud over vann, rekkestøtter og resten av skansekledningen. Propellen ble rettet opp og påsveiset.
Jeg rakk også å bygge om til ferskvannskjøling med lukket kjølesløyfe, montere en oljebrenner og bygge dette sammen med et sentralvarmeanlegg: Nå varmer vi opp med kjølevann mens maskinen går, ellers med oljeovn. Vi kan også forvarme maskinen med oljeovn. Vi får også varmt ferskvann ut av systemet.
Vi har klart å bevare kabyssa i sitt gamle preg: Køyene, skapene, bordet er det originale. Bak på speilet Står det: Trondheim 1914!
Byssa fornyet vi til en ren 220 volt bysse: Hybelkomfyr, mikrobølgeovn, kaffetrakter, vannvarmer. Vekselstrømmen får vi fra en konverter som omdanner 12 volt likestrøm. Vi koker / steker altså på 12 volt batteristrøm..
Normalt kan vi ligge i ro fire døgn før vi har brukt halve batterikapasiteten vår og må til med å kjøre lysaggregat eller starte opp maskinen. To og halv times gange lader opp for et døgns forbruk.
"Herr Brunvoll " er en "avgud". Han har krevet sitt stell, med du verden så pålitelig han da har vært. Kort sagt har jeg gjort følgende: Fornyet alle overføringer fra styrhus til maskin og hydraulikk, ny trykklufttank, filte veivakselen i 150timer for å få den rund, nytt veivlager, byttet toppen, og nedre ring en gang til (har noen en ring?), tatt stempelsjau med matting av sylinder. Fortsatt omtales og behandles vår ensylindrede semidiesel som hr. Brunvoll eller MASKINEN. Jeg tar en prat med han en gang i timen, tørker litt svette, føler varmen på lagre, smører og fyller opp fettkopper. En semidiesel har sjel!! Det er maskinisten / skipperen som må lære seg å respektere maskinen og tilpasse seg den og manøvrere etter sin MASKIN. - Den skal løpe lett og "røkfritt".
Det er en livsstil å eie "s/k Berserk". Navnet passer: Berserk er ikke snill, du går ikke fra borde uten en blå flekk, et sotmerke, men han er sterk, real og er til å stole på.
- En gang hørte vi en som sa: "Det er ikke nødvendig å være gæren for å ha en slik båt, men det hjelper!"

Berserks historie

Berserks historie

Berserk har en lang og spennende historie. Vi kjenner ikke hele, men her er det vi har greid å finne ut:
"Berserk", 46 fot kutter, er bygget i Mo i Rana, Hemnesberget i 1913 og kjøpt av Torstein Olsen, Bø i Vesterålen. Han ga båten navnet " Domen", (det er en fjelltopp ved Vardø).
Vi vet at båten ble solgt i 1955 til Svend Borgos, Austringen i Vesterålen, han døpte den om etter sin sønn til "Svend Harald". Før det var båten eid av Sigurd Lien. Båten hadde flere eiere i Vesterålen fram til 1960. Da kjøpte Reidar Lysø, Lysøysund (Fosna ) båten.
I 1967 byttet han selv ut en 35hk Muntel med en Brunvoll 42 hk. Reidar Lysø brukte "Svend Harald" til reketråling til ca. 1977. Da kjøpte Fridtjof Olsen båten og hadde planer om å bygge den om til en sightseeing-båt med en avtakbar glasskuppel over akterdekk!! Bortsett fra en tur på slipp lå båten nå til forfall i fire år. Sommeren 1981 mens vi var i Trøndelag, averterte jeg i Adresseavisa etter en båt.
Vi kjørte 20 mil en vei for å se båten: Det var en skuffelse! Bare rust, rot, det vokste ei bjerk på dekket, gress i natene og hussopp under dekk! Men, etter 20 mils kjøring ble vi da med på at Reidar Lysø som kjente båten best, skulle vise oss starten og ta en prøvetur. - Jeg hadde kvelden før slått opp i leksikon for å finne ut noe om semidiesel.
Reidar gikk gjennom startprosedyren: Siste gang motoren var startet var året før. Han lenset vannet som stod godt opp på svinghjulet, spettet opp, tente "sigaretten" og maskinen gikk!! Fantastisk! Da falt jeg for båten, den levde jo!
Reidar viste oss at båten var i orden under vann: Han ga full fart forover til det riktig fosset om baugen og så: Full vridning bakover, nesten så maskinen ble kvalt i topp turtall! Alt om bord tålte det!
"Du kan stole på motor og skrog under vann, resten bør du bytte. Båten tåler turen til Drammen,- jeg ville ha brukt fem døgn ", sa Reidar.
Turid og jeg hadde da fire unger i alderen 18 til 5 år og en 21 år gammel bil.
Det ble vår tolvåring som avgjorde kjøpet: "Enten blir det denne båten eller så blir det vel ingen båt, da."
Penger lagt til side til en nyere bil gikk i båt. Vi kjøpte lekespader og såpe, skavet opp mengder av olje, fett og annet guffe, skrapte vekk sopp, lukte dekk for gress.
Reidar var bare med da jeg startet motoren dagen etter.
Fra nå av skulle vi klare det: Startprosedyren ble regnet som en ren avgudsdyrkelse av mannskapet med alle sine oljinger, "salvinger", knebøyninger og maskinens dype sukk: Alle var spente på hva som skjedde, - hvilken vei ville hr. Brunvoll gå nå?
Vi fant snart ut at vi hadde en MASKIN og den måtte behandles med ære og respekt og omtales som hr. BRUNVOLL.
Så startet den første spennende familieturen kysten rundt fra Lysøysund til Drammen.

Maskinen

Maskinen

Maskinen er en

Brunvoll 42/56 HP 1961

Lyden av Brunvoll ligger på januar 2009

Tekniske spesifikasjoner:
Antall sylindere: 1
Slagvolum: 30 000 cm3

Sylinderdiameter: 300 mm
Slaglengde: 360 mm
Normal tomgang: ca. 100-130 omdr.
Marsfart: 7 - 8 knop ved ca. 220 - 250 omdr.
Max. omdr.: ca. 330
Vi har bygget om til lukket ferskvannskjøling - sløyfe.
Start: Trykkluft, elektrisk eller kruttstart (sigarett).
2-bladet propell, ca 115 cm i diameter
Hydraulisk propellvridning
Vi har det gamle rattet og styringen er ved hjelp av kjetting
Denne er vi nå i ferd med å skifte ut. Det vil bli hydraulisk utstyr montert til det gamle rattet.


Vi ønsker å få kontakt med flere som har maskin av samme eller liknende type. Vi kjenner til noen få båteiere med Brunvoll-maskin, men ville gjerne ha kontakt med flere. Det er fint å kunne utveksle erfaring, kunnskap og ev. deler.